Bokmålsordboka
stylte 2, styltre
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å stylte | stylter | stylta | har stylta | stylt! |
| styltet | har styltet | |||
| å styltre | styltrer | styltra | har styltra | styltr!styltre! |
| styltret | har styltret | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| stylta + substantiv | stylta + substantiv | den/det stylta + substantiv | stylta + substantiv | styltende |
| styltet + substantiv | styltet + substantiv | den/det styltede + substantiv | styltede + substantiv | |
| den/det styltete + substantiv | styltete + substantiv | |||
| styltra + substantiv | styltra + substantiv | den/det styltra + substantiv | styltra + substantiv | styltrende |
| styltret + substantiv | styltret + substantiv | den/det styltrede + substantiv | styltrede + substantiv | |
| den/det styltrete + substantiv | styltrete + substantiv | |||
Betydning og bruk
- gå (som) på stylter
Eksempel
- stylte på tynne bein
- i presens partisipp:
Eksempel
- komme styltende
Faste uttrykk
- stylte seg opptale affektert, jamfør oppstyltet